Formål

Finn i tjueårsalderen på vandring over Stavaheia mot Måtinden (*Moatinden). Foto av Søstern': Daniel Myrvang.

Nettside sett opp 2022 av Finn Myrvang, tidlegare nordnorsk namnekonsulent og leiar av Stadnamn-prosjektet i Nordland. Tok tidleg til å notere og skrive om folkeminne, stadnamn og andre språkspørsmål, òg i "Håløygminne" og etter kvart i "Bøfjerding" o.a. årbøker, i "Nytt om Namn", i "Namn og Nemne" og litt i "Maal og Minne".

Formålet med sida er å gjere stoff som har varig interesse lett tilgjengeleg, nokolunde systematisk og oversiktleg. I så måte er toppteksten kombinert med nedtrekksmeny viktig. Mange av artiklane er nyredigerte og har fått ny tittel. Omtale av samisk namnestoff er ikkje sett til sides til fordel for norsk, her er både - og. Det er naturleg nok i nord, men vil i lengda svare seg for namnetilfang frå sørlegare landsdelar med. Om det fortel særleg bolken SAMISK I SØR.

Fotogalleriet er enn så lenge dominert av foto frå Vesterålen og til dels Lofoten. Ubalansen vil la seg rette på dersom interesserte skulle trå hjepande til med eige eller andres materiale. På hi sida er ikkje det sterke innslaget av foto frå øyriket Lofotern og Vesterålen på overgangen frå Nordland til Troms berre eit minus, for namnetradisjonane er både alderdommelege og mangfaldige der ute.

Ein kan undrast at fotogalleriet ikkje viser til kommune-inndelinga som gjeld i året 2024, men til soknedelinga som gjaldt i 1905, då Nordlands-bindet av "Norske Gaardnavne" (NG) kom ut. Det er lagt stor vekt på at standardverket NG, lett tilgjengeleg på nett, vil vere ein referanse for norsk namnegransking lenge. Dessutan er det til lita hjelp å fortelje at eit stadnamn frå t.d. Tysfjord el. Bjarkøy er frå Narvik respektive Harstad bykommune! 

Det er lagt vekt på at nettsida skal ha ei utforming utan vanskelege fagord. Sentrale ord i presentasjon av stadnamn vil alltid vere tolking, tyding og ikkje minst uttalen - der denne er kjend. Vidare denotasjon: kva for stad namnet denoterer = står for, iblant også renotasjon: Det fenomenet at der denotasjonen har endra seg så eit namn har glidd over på ein lokalitet like ved, blir ofte eit nytt namn (tidt samansett) festa til den opphavlege lokaliteten. Omkasting av lydar i eit ord eller namn heiter metatese, og fenomenet at den eine av to (nokså) like stavingar i eit ord eller namn forsvinn, er haplologi eller haplologisk avkorting. 

Mange språk nyttar det greske fagordet toponymi for stadnamnlære, medan det i staden for sjølve grunnordet toponym er nytta andre ord: nomi dei luoghi (italiensk), nombre del lugar (spansk), nom del lloc (katalansk). nome de lugar (portugisisk), nom de localité (fransk), denumirea (rumensk), isem-tal-post (maltesisk), ime (makedonsk), kohanimi (estisk), paikanimi (finsk), bájkkenamma (lulesamisk), báikenamma (nordsamisk), sijjienomme (sørsamisk), ortnamn (svensk), ortsname (tysk), örnafn, örnefni (islandsk), stadnamn (norsk), stað- el. staðarnamn (færøysk), stednavn (dansk), stedsnavn (bokmål), ainmean-aite (gælisk), place name (engelsk), plaknamme (frisisk), plaatsnaam (nederlandsk), pleknam (afrikans), nazva (polsk), nazvanie (russisk), osv.

Finn Myrvang: Long forgotten place names make Homestead come alive !

Website set up 2024 by Finn Myrvang, former Norwegian name consultant and head of the Place Name Project in Nordland. To begin with, he started to write mostly about folklore and place names in several publications and books, among them the periodical "Håløygminne", in the "Bøfjerding" yearbook and in the magazines "Namn og Nemne" and "Nytt om Namn". 

The site is designed is to make material of lasting interest easily accessible, clear and systematic. To achieve these goals, a header combined with a drop-down menu is important. Most of the articles have been recently revised and given new titles. Mention of Sámi nouns has not been set aside in favour of their Norwegian version, so both are included. This is common enough in the North, but in the long run will also become more common in data from the south of Norway, cf. the section SØRSAMISK. 

The photo gallery is still dominated by material from Vesterålen and to some extent from Lofoten. This imbalance will hopefully be corrected with the addition new photos from interested contributors. The strong element of photos from the islands of Lofoten and the Vesterålen region is more than a simple transition from Nordland to Troms, but a real bonus as the names in that area derive from an age-old and diverse provenance. 

Many will be surprised that the texts and the photo gallery do not refer to current municipal boundaries, but to the parish boundaries of 1905, when the Nordlands volume ‘Norske Gaardnavne’ (NG) was published. It is important to note that the standard work (NG) will be a reference for Norwegian name research for a long time to come and easily accessed online. Also, it is largely irrelevant to state that place names from the Tysfjorden or Bjarkøy region are from Narvik and Harstad city respectively. 

The design of the website has sought to avoid technical language. Key words in presenting place names will always be a matter of interpretation, and not least of pronunciation where this is known. This also applies to describing what a place name stands for or denotes. There can also be a ‘renotation’: This refers to changes whereby a name has shifted to a nearby location, creating a "name vacuum" at the original location. This vacuum is usually filled by adding an extention to the original name. 

The reversal of sounds in a word or name is called metathesis. It should also be noted that haplology or the process of haplological shortening means that one of two similar or fairly similar spellings in a word or name have been lost in the original.